Julekalenderen er slutt

For lenge, lenge siden, den gang Nissen bare var en ungnisse, og gamle bestefar Nisse var Nissen, da kunne han godt huske at alt på nisseverkstedet ble laget for hånd. Med håndverktøy: sag, kniv, huggjern, drill, skrutrekker, hammer og lim, og så videre. Slik var det ikke lenger. Nå var det elektriske verktøy, freser, samlebånd og benkedriller, ja han hadde faktisk investert i CNC-maskiner og en rad med 3D-printere som sto og gikk hele desember. Så var det sagverket i Nissehall 23 som durte på hele dagen. For ikke å snakke om enorme blandekar som rørte karamell, sjokolade, sukkermelasse, og kverner som malte nøtter av alskens slag, og mandler og kokos og kakao. Så var det snøsmelteverket, de gigantiske aggregatene som forsynte nissegruvene med luft, og ikke minst oppvarming av alt sammen: flytreningshallene, nissehusene, stallene, nissearkivet og nissesvømmeriet. Det gikk med mye, veldig mye, strøm i desember. Nå skal det legges til at Nissen høstet en del energi fra nordlyset, men det var ikke nordlys hver dag akkurat, og batteriene gikk fort tomme når det skulle lages gaver til alle snille barn i hele verden.

Rett før jul i fjor hadde det vært helt krise. Da ble det overbelastning i et skap, og varmgang - det var nesten så hele nissekvadrant 3 gikk ned for telling, og da hadde hundre og ett vært ute. Og det var jo ikke akkurat gratis med all denne strømmen heller. Selv om Nissen strengt tatt var forholdsvis velholden, kunne han se med det blotte øye at gullnivået i skattkammeret var sunket de siste året. I januar hadde han fått en gigantisk strømregning, og han la merke til at en ny linje på fakturaen sa "reaktiv strøm". Han hadde ringt til strømselskapet og de hadde sendt opp en elektriker som sa at kanskje hovedtavla måtte byttes også, med all belastningen. Uansett måtte han betale for den reaktive, eller "ubrukelige" strømmen, sa de.

Da var det heldig for Nissen at Micro Matic kunne hjelpe. Ikke med å få lavere pris på strømmen, men å slippe å måtte betale for strøm han ikke bruker. I tillegg kunne belastningen på utstyret begrenses, ble det sagt, så man kunne slippe dyre oppgraderinger. Dette kalles for fasekompensering. På Nordpolen er det mange maskiner som skaper en hel del reaktiv strøm, så det blir fort dyrt! Micro Matic sendte opp en blid og trivelig kar som het André som hadde med seg noe bokser og ledninger som sto og målte et par uker, og så kom det tiltaksforslag. Ikke bare slapp Nissen unna med vesentlig mindre kostnader til reaktiv strøm, han slapp å bytte hovedtavla også. Snakk om julegave!