Julekalenderen er slutt

Nissen reiste seg forsiktig fra senga, strakk litt på seg, gjespet, og tasset stille ut av soverommet på nystrikkede julesokker. Nissemor sov fortsatt, og han likte å være alene tidlig denne dagen. Han lagde seg en rykende varm kopp nissekaffe og fyrte opp i peisen. Så satt han seg i godstolen og kikket inn i flammene mens hans nippet til den rykende varme kaffen som varmet godt på denne kalde og klare morgenen på Nordpolen. Det var julaften.

Borgermester Kaldestad hadde tatt juleferie. I går hadde de avsluttet året med en hyggelig julelunsj i kantina på Rådhuset. Det hadde blitt ansatt en ny kokk der, som disket opp med julegrøt og andre godsaker, og hele byrådet hadde kost seg og pludret, og ønsket hverandre god jul. Helsebyråd Solsnu-Day hadde som vanlig fortalt festlige anekdoter fra hans mange reiser i inn- og utland, mens sosialbyråd Reiling hadde fått alle til å le med en vovet historie om en yogaretreat der meditasjonsøvelsene i stor grad hadde blitt fortrengt av vinflasketuten peker på.

Kaldestad var nesten ferdig med alle juleforberedelser, men det var én ting som gjensto, og det måtte han ordne før det ble for sent. På Måkeøya nesten ved bygrensa bodde det en gammel birøkter som hadde fantastisk god julehonning, og den var Kaldestad helt nødt til å ha på pepperkaker sammen med blåmuggost. Det ble ikke jul uten.

Det snødde lett da han satte seg i bilen, han satt på litt lett julemusikk, og satt kursen sørover. Da han kjørte over Væringsaasen hadde det begynt å bli ganske tett snødrev. Han holdt på å kjøre av veien, da han til sin store forbløffelse fikk se noe bevege seg i lufta foran og over ham. Det var noe brunt og rødt og - hva? Så han syner? Han myste gjennom vinduet og sto brått på bremsen da han så at hva-det-nå-var plutselig sto i veien foran ham. Han gikk ut av bilen og fikk det største sjokket han hadde fått siden byfornyelsesbyråd Hofsli klarte å banke gjennom at alle på Rådhuset måtte gå i julekostymer hele desember.

Foran ham sto ingen ringere enn selveste Julenissen og reinsdyrene hans! Borgermesteren gapte i forbløffelse og måtte slå seg selv i ansiktet et par ganger, men joda, det var ingen tvil, det var virkelig ham. Nissen smilte bredt og sa: "Jaja Kaldestad, har du vært snill gutt i år du da?" Joda, han kunne jo bekrefte det, han mente oppriktig at han hadde gjort så godt han kunne, planlagt og utført i henhold til prinsippene de hadde blitt enige om i byrådet. "Ja, det kan stemme det", sa Nissen, før han fortsatte: "Ja jeg burde jo ikke fortelle deg dette, men du står faktisk på snillelista. Snillelista for voksne. Som egentlig ikke eksisterer." "Snillelista? Snakket Nissen om den fiktive lista som alle snille barn liksom står på?", tenkte han mens han fortsatt så ut som han hadde sett et spøkelse.

"Ja det er altså noen som får ønskene sine oppfylt som voksne også. Og du står altså på den lista i år. Det har derimot blitt noe kluss med nissekommunikasjonen, så selve ønskene har jeg ikke på lista, kun navnet ditt. Så Kaldestad, hva er det du ønsker deg?"

Borgermesteren sto der i snødrevet og fortalte til Julenissen i det vide og brede alle planene han hadde for byen, hvordan han ville sørge for at innbyggerne fikk det enda bedre, hvordan han ville utvikle og utvide byen, sørge for at kommuninntektene økte, og planene han hadde for et nytt Rådhus siden det gamle strengt tatt var blitt for lite og upraktisk, og mye mer. Nissen sto tålmodig og hørte på ham til han var ferdig. "Takk skal du ha Borgermester, da har jeg ønskene dine. Nå er det ikke slik at alle gaveønsker blir oppfylt, men på tross av at de er litt ukonvensjonelle, så kan jeg love at noen av gavene kommer din vei. Og resten er jeg sikker på at du får til med byrådet ditt. Du må hilse til markedsbyråden forresten", sa Nissen med et smil før han satte seg inn i sleden og forsvant i snøen.

Kaldestad ble stående en stund til, forbløffet over hva som hadde skjedd, og han lurte på om det hele hadde vært innbilning. Med ett lettet snøen, og kun noen få julete snøfnugg dalte ned fra himmelen da han kjørte hjem igjen med julehonningen. Da han satt foran peisen utpå kveldingen, med en pepperkake med julehonning (ekstra god årgang i år!) og blåmuggost fra Hagens Ysteri, tenkte han tilbake på den utrolige samtalen med Julenissen. "2024 ja. Det kommer til å bli spennende!"

Takk for at du har fulgt julekalenderen vår i år, og en riktig god jul og et godt nytt år ønskes deg fra alle oss i Micro Matic!