Julekalenderen er slutt

Det var i høst, litt utpå, at alveguttene Erik og Lars først fikk problemer. Egentlig het Lars Lars Erik, men slik at ikke det skulle bli forvirring (til tross for at det var en annen der som het Lars), ble de enige om at Lars Erik skulle kalles Lars - og Erik (som egentlig hadde et ønske om å hete Tor Erik), ja han var jo bare Erik. Uansett så var dette et knallteam, og de jobbet på et sted som de aller fleste alvene ikke en gang visste at fantes. Nissen og Nissemor visste det åpenbart, de var jo på en måte arbeidsgivere, men ellers var dette en hemmelighet som var forunt de aller færreste.

Nissen og Nissemor bor i midten av Nordpolkomplekset, i ei slags hytte (som absolutt ikke er innredet hytteaktig). Et lite stykke bak hytta deres - og tilknyttet med en gang under bakken - står det noe som minner mest om et forretningsbygg. Det er det forsåvidt også, for det er her AdmiNisstrasjonen sitter, som hjelper Nissen med logistikk, regnskap, HR, innkjøp, IT - for ikke å glemme Jussnissen. Den øverste etasjen i det bygget (man må ha nøkkel dit i heisen) er noe de fleste tror er Nissens furtebu, dit han kan gå og være for seg selv og kikke utover Nordpolen. (Nissen har furtebu han, men det er ikke der, og kanskje den aller feteste mancaven noen noengang har sett. Eller ikke sett, alt ettersom. Men det får bli en historie til en annen gang.) For der oppe på toppen av admiNisstrasjonsbygget lages det også gaver. Men det er gaver til noen få utvalgte voksne. Og før din fantasi løper i feil og familieuvennlig retning, så stopp en halv. Det er nemlig noen voksne som får gaver av nissen. Det er voksne som sto på slemmelista som barn, men har som voksne endret seg, og de aller snilleste av disse kan havne på denne eksklusive snillelista. Så det går mye i elektronikk, instrumenter, en og annen vaskemaskin, og en gang var det en som faktisk fikk et helt hus, så mye hadde han gjort opp for.

Vel vel, det var altså slik at det var der oppe Lars (Erik) og Erik jobbet. De merket de først på at en av motorene til samlebånd 2 gikk saktere, og lagde en slags durende lyd. Så var det pumpa til kjølevannet som begynte å fuske. De fikk tak i Ekleby Elektro etter en stund, og de målte og sto i, og foreslo at både motoren og pumpa kanskje måtte byttes, men de virket ikke helt sikre på hva som egentlig var årsaken. Lars, altså Lars Erik, eller var det Erik, fikk Nissen opp og forklarte problemet. Han klødde seg litt i skjegget og rettet på den ene bukseselen. "Jeg tror vi skal snakke med Micro Matic", sa han.

Som sagt, så gjort. Kjell hos Micro Matic tok saken, og etter å ha undersøkt litt, foreslo han at det kunne være en jordfeil, og anbefalte jordfeilskanner med tilhørende summasjonstransformatorer. Dette ble installert i en fei, med enkel montasje og tilkobling, og det ble ganske riktig avdekket jordfeil. Feilen ble rettet og julen var reddet, selv for slemme barn som hadde blitt til snille voksne. For som Nissen sier, "du behøver ikke tro på meg - jeg tror på deg!"