Julekalenderen er slutt

Nissen smattet litt på ordene. "Kjære alle sammen! nei... Kjære alle alver!, hm..." Han kremtet og rettet seg opp. "Alle alver altså! Nei huff!" Han slet med å finne ordene for den årlige juletalen, den som høytidelig hadde blitt holdt på lille julaften i uminnelige nissetider på Nordpolen.

Talen skulle oppsummere året som hadde gått, og med spesielt fokus på juleinnspurten. Han skulle nevne de alvene og smånissene som hadde gjort seg bemerket, og dele ut den årlige Nordlysprisen til den aller flinkeste. Det var stor stas å få den utmerkelsen, og vinneren kunne gå med nordlyslua hele året, fram til neste lille julaften. I fjor var det alvegutten Ronny som hadde vunnet. Han hadde lagd en hel masse fantastisk flotte snurrebasser, vært snill og grei mot de andre alvene, og i romjula hadde han til og med bandasjert og spjelket benet til alvegutten Pål som hadde falt ned fra ei hylle på fryselager 45 da han skulle hente ned en sekk med rosenkål. Som om ikke det skulle være nok, hadde han frivillig foret og passet på alle polarlyshundene i nesten en hel måned da Nissen var på Hawaii. Ja han fortjente prisen, så absolutt!

Nissen så ned på arket sitt igjen. Hm, var det blitt mørkere? Han dro fram appen og justerte lyset litt opp. Nei? Ikke opp? Hm, nei vel? OK, han gikk bort til dimmeren og skrudde på hjulet. Ingen forskjell. Han tok fram telefonen og ringte. Ekleby Elektro hadde vært der nylig og installert denne dimmeren, han fikk ta en prat med dem og høre om de kunne hjelpe.

"Hei og velkommen til Ekleby Elektro", sa stemmen i telefonen. "Ja hei, det er-", var alt han rakk å si før stemmen fortsatte: "Du får nå 12 valg. Trykk 1 for lysarmaturer..." Hæ!? Klokka var 10 på formiddagen, hadde de telefonsvarer nå? Han ventet til stemmen kom til valg 12, der kunne han velge å snakke med en kunderådgiver. "Hei og velkommen til Ekleby Elektro", sa stemmen. Nissen ventet litt med en irritert mine, før stemmen fortsatte. "Si med høy og tydelig stemme hva problemet gjelder." "Ja det er et problem med en dimmer", sa Nissen. "Sa du flimmer? Vennligst svar ja eller nei". "Nei, ikke flimmer, men dimmer!". "Beklager jeg forsto ikke hva du sa, vennligst gjenta høyt og tydelig." "DIMMER! DIMMER!" ropte Nissen inni telefonen, ganske irritert. "Dersom du har problemer, trykk firkant.", sa stemmen. Han trykte på firkant. "Om du ikke finner svar på spørsmålet ditt, kan du finne svar på mange spørsmål på nettsiden vår, og der kan du også starte en chat."

Chat ja, god idé. Han la på, gikk inn på nettstedet deres og trykket på "Chat med oss". Etter noen sekunder kom det opp et chattevindu. "Hei og velkommen til Ekleby Elektro. Skriv hva henvendelsen gjelder." Nissen skrev. "Dimmer". "Du skrev dimmer. Her er ressurser for dimmere." En liste på massevis av forskjellige dimmere kom opp i vinduet. Alle så mer elle mindre like ut. "Snakke med kundebehandler", skrev Nissen. "Det er dessverre ikke noen treff på 'kundebehandler', vennligst prøv igjen."

Etter at Nissen hadde vært nede på verkstedet hos Roy og fått erstattet det knuste glasset i telefonskjermen sjekket han fakturaen fra Ekleby Elektro. Det viste seg å være en MicroDim dimmer fra Micro Matic som hadde blitt installert. Han ringte dem og fikk svar på 30 sekunder, det var en hyggelig mann som het Tom, og som kunne fortelle ham at joda det var deres produkt, og etter litt prøving, fant de sammen ut at Ekleby Elektro hadde koblet feil til Zigbee-huben, det var derfor den ikke funket skikkelig. Tom guidet ham gjennom et enkelt oppsett, og vips ble det mer enn nok lys til å skrive ferdig talen. Takk og pris for ekte mennesker som visste hva de gjorde!

"Kjære alve sammen" begynte han. Ja, der var starten! "Vi er alve samlet her for å oppsummere året som har gått, og se inn mot det neste." Ja, nå var han i siget! Han slurpet i seg litt lunken gløgg, slukte en håndfull pepperkaker. Han ble sittende langt utpå kvelden i det skarpe lyset og skrev den beste og lengste talen som hadde blitt holdt siden...i alle fall i fjor.