Julekalenderen er slutt

Borgermester Kaldestad satt med budsjettet for 2024. Han gned seg i øynene. Kaffen var lunken og besk, og han var allerede lei av marsipangriser med sjokoladetrekk. Og sure klementiner. Blæh! Men egentlig var han vel lei av budsjettet. Det var så mye som skulle justeres for å tekkes så mange som mulig, noen skulle ha, og noen skulle tas fra, og absolutt alle skulle mene noe om absolutt alt. Men det var én ting som var endret i år. En ny batterifabrikk skulle etablere seg på Calectromoen. Masse nye arbeidsplasser og skatteinntekter! Da skulle de få se på balanse! Bare han kunne levere infrastrukturen i tide.

Ekleby Elektro hadde fått det ærefulle oppdraget med å legge kabler fra kraftstasjonen ved elva og opp til batterifabrikken. Dæven for noen kabler det var! Med tykkelse som en underarm, og tunge som juling. Kabelstrekklaget var i full vigør, og oppsanger Sørensen snakkesang drarytmen med kraftig røst: "Åååå, den rusler og går, a-håå! Åååå, vi har tatt'n før, a-håå!" mens laget sakte dro den digre kabelen meter for meter. Det gikk jo ikke fort akkurat. Det gikk veldig sakte.

Den ettermiddagen gikk Borgermesteren ned til kabelstrekkeområdet for å sjekke. På en stein nede ved elva satt strekkesjef Karlsen og så lett fortvilet ut. "Hvorfor i all verden har dere ikke kommet lenger, dette er jo ingenting?!", utbrøt Kaldestad da han så den korte avstanden de hadde klart den dagen. "Sinnsykt tung kabel, lite folk og ulendt terreng", var svaret. Håper det blir mer i morra." "Håper det blir mer?!", tenkte han, det var jo ikke bra nok. Han tok opp telefonen og slo et nummer.

Dagen etter var det full aktivitet på plassen, gravemaskiner og folk i skjønn forening. Kaldestad overvåket det hele med en tilfreds mine. Litt utpå formiddagen kom strekkesjef Karlsen bestyrtet bort til ham og sa: "Hva skjer her?! Hvor er folka mine, og hvem er de der?", han gestikulerte i retning av noen gravemaskiner. "Folka dine sendte jeg hjem", sa Borgermesteren, "det gikk for tregt. Micro Matic leverer strømskinner i stedet, vesentlig kjappere og enklere enn kabel. Lett å skjøte på, eller koble på nye uttaksbokser. Enkelt i bygget også, tar mindre plass."

Bak Karlsen var det en stor og røslig kar som så på dem inne fra en gravemaskin. Han hadde rød kjeledress, og et digert hvitt skjegg. På øreklokkene han hadde på hodet som var fylt av stort, hvitt hår, surret "White Christmas". Han løftet litt på grabben som om han skulle hilse på noen, smilte litt og sang med: "Iiiiimmmmmm dreaming of a White Christmas!"