Julekalenderen er slutt

«Har du huska ullsokker?!» skriker halvdemente Hallvard-Petter etter sønnen sin. «Husk det er gulvkaldt på hytta de første dagene». Odd-Ragnar er på vei ut. Han fester den gamle og rustne nøkkelen på nøkkelknippet og lukker døra. Han har lånt hytta til far, for å feire julaften med kjernefamilien – langt borte fra svigers.

Etter forårets fadese, som ble feiret med svigerfamilien, har han nå tatt grep. Som mannen i huset satte Odd-Ragnar foten ned, og bestemte umiddelbart at i år skulle julaften feires på hytta – etter at kona hadde bestemt at i år skulle julaften feires på hytta.

Det fikk bare være kaldt de første dagene. Ullsokkene var pakka. Fjorårets hendelse – som blant annet involverte en julelenke pynta med kreppapir, en skakk adventsstake og en mannevond lysende julenisse – hadde satt spor. Med nøkkelen i tenninga starter bilen.

Med Mariah på radioen og stø kurs mot fjellheimen kjente Odd-Ragnar endelig at julefreden begynte å senke seg. Det var flere år siden han hadde vært på hytta til far, men uten innlagt vann og strøm skulle familien vanskelig forstyrres. «Ingen internett», tenkte han stille for seg selv. Endelig tid til det tradisjonelle slaget med jule-monopol! Han hadde øvd.

Timene går på landeveien mens snøen laver ned. Rundt en sving begynner et voldsomt oransje lys å skimtes på hele nattehimmelen. «Hva i alle dager?!» tenker Odd-Ragnar, mens de kjører videre oppover mot hytta. Han svinger av til hyttefeltet og skjønner raskt at her har det skjedd greier siden sist.

Enorme fritidsboliger – små hytte-palasser – dukker frem, ett etter ett. Bilen parkeres utenfor hytta til far. Den er ikke til å kjenne igjen.

«Fattern! Hva har skjedd med hytta!?», skriker Odd-Ragnar inn i telefonen. «Å ja, det hadde jeg helt glemt! Vi har oppgradert!», skriker far tilbake. «Og du, jeg skrudde på gulvvarmen da dere reiste herfra, så det skal være godt og varmt til dere inne nå. Trenger ikke ullsokker der lenger, no sir!»

Med skrekk i blikket og blottet for julefred låser Odd-Ragnar opp døra. Varmen slår mot han som en deilig sommerbris. Kona gir han en stor klem og flirer: «Du hogger du ved mens jeg henter vann i bekken?». I hånda hennes skimter Odd-Ragnar monopol-brettet.

Noen timer senere er Odd-Ragnar konkurs og barna lagt.

«Joda – kanskje var ikke innlagt vann og fjernstyrt varme så ille like vel», tenker Odd-Ragnar, mens han synker ned i badestampen med en kald julebrus i hånda og topplua på snei.