Julekalenderen er slutt

Det funklet så vakkert der borte på juletreet. Gull som glitret, glass i mange farger, der var det et glimt av bronse og der av glinsende glitter. Storjuletreet i Nordlysstua var flottere i år enn på lenge. Geir satt i godstolen med en julebok, "Tove og Toskakakens hemmelighet", en spennende kriminalroman om en konditor som løser mordmysterier. Han hadde stekt seg en diger haug med sveler, noen var dekket av deilig juleost og noen med nissejulebær. Etter en lang arbeidsdag med prosjektering av julekalendervarianter for neste år, koste han seg ordentlig. Nå nesten halvveis i advent hadde han stor tro på at de skulle komme i mål så de slapp å jobbe i romjula. Han tok med seg gløggkruset bort til vinduet. Det var gnistrende kaldt, og et lite skimmer av grønt nordlys danset florlett over himmelen.

Han gikk bort til juletreet som sto mot veggen innerst i den store stua. Hva var dette for merkelig juletrepynt? Firkanter? Han hadde forventet glasskuler, messingfugler, engler og nisser og glitter, men i stedet var treet pyntet med...rammer? Han gikk helt inntil, og joda, hele treet var pyntet med rammer til å sette rundt brytere, dimmere, termostater og så videre. Det så ut som glass, messing, stål, bronse og mye annet. Han hørte skritt bak seg. Det var sjefen sjøl.

"Jada Geir", sa Nissen, "du ser riktig, det er faktisk rammer. Micro Matic hadde så flotte rammer at jeg rett og slett bestemte meg for å pynte hele treet med dem, er de ikke fine? Og det er ikke plast du ser der, det er faktisk glass. Og det som ser ut som metall, er faktisk akkurat det: Messing, stål, bronse og aluminium blant annet. Ja, jeg planlegger å bytte ut alle rammene på Nissekontoret over nyttår faktisk!".